Jeg fikk en ny baby i dag
- Hvis du hadde fått valget mellom å fostre opp et barn du har født, eller å adoptere det bort, hva ville du ha valgt?
Kort betenkningstid. Legene så avventende på meg. Jeg svarte:
- Jeg ville ha beholdt det selv.
Jeg ante nok ikke konsekvensene av spørsmålet. Og av svaret. Det var noe uvirkelig i hele situasjonen.
- For noen måneder siden så hadde du en avstøting, sa de. – Vi tillot oss å beholde fosteret, med tanke på ufrivillige barnløse som så sårt har ønsket seg barn. Du har jo flere fra før.
- Eh..vel, hva skal det her bety? Jeg var lettere omtumlet over hvordan denne samtalen skred frem.
-Vi pleide fosteret. Og det er i dag en fullvokst nyfødtbaby. En jentebaby. Paret som hadde forberedt seg på å ta imot barnet, har hatt det i armene sine. Fulle av glede riktignok, men…Det er ditt barn.
De har scannet en skjerm i hodet mitt. Jeg ser bilder av et par. To damer, som har lengtet og ventet lenge. Som er lykkelige, men også fortvilte i sin hjelpesløshet. De klarer ikke å gi henne mat. Babyen vil ikke ta imot det de har.
Legene ser forståelsesfullt på meg. De skjønner at jeg trenger litt tid til å samle meg.
- Vi trenger henne noen dager til. Du kan hente henne om fire dager. Vi setter pris på om du vil komme og mate henne.
Jeg drar fra sykehuset. Jeg springer lett over is, over snedekte enger, over gresskledte stier, over årstider. Jeg er 45 år. Og tenåringsmor. Jeg skal bli mamma igjen. Hva skal jeg fortelle dem?
Jeg drar hjem til Abels leilighet. Jeg henter babyen. Jeg drar hjem til Lise, barndomsvenninnen. Hun har fire små babyer. Det ligger nå fem babyer på golvet.
Tenk å få en ny baby. Det gir håp i meg. Livet fylles på nytt.
Det er en gave.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
Hei VillTimian!
Nå ble jeg rådvill, jeg har lest innlegget ditt flere ganger og fikk en voldsom science fiction følelse, samtidig sitter jeg her og lurer på om det er noe jeg kan ha misforstått eller oversett i teksten.
Jeg litt redd for å trampe i salaten på den ene eller andre måten, tror jeg må lese igjen...
I'll be back :-)
Hei Milla!
Ikke rart du fikk en science-fiction-følelse.
Jeg fikk det selv.
Skal røpe at dette var en drøm jeg hadde, som var sånn bygd opp, at jeg så for meg en tekst som jeg måtte rable ned i en fart...
Takk for kommentar og besøk! :)
Hei Villtimian,
Det var en god, men nifs tekst. Jeg satt med omtrent samme uvirkelighetsfølelse som Milla, og tenkte: Dette kan da ikke gå an, være mulig. For noen konsekvenser og etiske dilemmaer. Hjelp!
Teksten ga masse assosiasjoner. Jeg følte det i solar plexus.
Kan levende tenke meg at denne drømmen må ha gjort et veldig sterkt inntrykk.
Gratulerer med ny blogg! :-)
Hei Starlett!
Så hyggelig med kommentar og besøk!:)
Morsomt at teksten vekker noen rekasjoner...
Symbolsk sett, så tenkte jeg at det var en grei start på en ny blogg.
Babyer i drømmer varsler jo noe nytt, for eksempel et nytt kreativt prosjekt--og jeg tror det ga meg et spark til begynne å prioritere tiden min noe anderledes, og begynne å gjøre alvor av noe annet..
Takk for gratulsjon! :)
Post a Comment