Min nye baby!

Jeg fikk en ny baby i dag

- Hvis du hadde fått valget mellom å fostre opp et barn du har født, eller å adoptere det bort, hva ville du ha valgt?

Kort betenkningstid. Legene så avventende på meg. Jeg svarte:

- Jeg ville ha beholdt det selv.

Jeg ante nok ikke konsekvensene av spørsmålet. Og av svaret. Det var noe uvirkelig i hele situasjonen.

- For noen måneder siden så hadde du en avstøting, sa de. – Vi tillot oss å beholde fosteret, med tanke på ufrivillige barnløse som så sårt har ønsket seg barn. Du har jo flere fra før.

- Eh..vel, hva skal det her bety? Jeg var lettere omtumlet over hvordan denne samtalen skred frem.

-Vi pleide fosteret. Og det er i dag en fullvokst nyfødtbaby. En jentebaby. Paret som hadde forberedt seg på å ta imot barnet, har hatt det i armene sine. Fulle av glede riktignok, men…Det er ditt barn.

De har scannet en skjerm i hodet mitt. Jeg ser bilder av et par. To damer, som har lengtet og ventet lenge. Som er lykkelige, men også fortvilte i sin hjelpesløshet. De klarer ikke å gi henne mat. Babyen vil ikke ta imot det de har.

Legene ser forståelsesfullt på meg. De skjønner at jeg trenger litt tid til å samle meg.

- Vi trenger henne noen dager til. Du kan hente henne om fire dager. Vi setter pris på om du vil komme og mate henne.

Jeg drar fra sykehuset. Jeg springer lett over is, over snedekte enger, over gresskledte stier, over årstider. Jeg er 45 år. Og tenåringsmor. Jeg skal bli mamma igjen. Hva skal jeg fortelle dem?

Jeg drar hjem til Abels leilighet. Jeg henter babyen. Jeg drar hjem til Lise, barndomsvenninnen. Hun har fire små babyer. Det ligger nå fem babyer på golvet.

Tenk å få en ny baby. Det gir håp i meg. Livet fylles på nytt.

Det er en gave.

Hei!

Dette er en test. På min nye blogg. Hei til alle.